Tartarus er naturligvis ikke et reelt eksisterende sted, men et mytologisk: der nede, i en slags endeløst dype fangehull ute i verdensrommet et sted, bak en enorm bronsemur, holdes de første gudene, kaosgudene som Zevs nedkjempet, fanget, og der krysser natt og dag spor – når den ene går inn, går den andre ut, og aldri er begge hjemme samtidig, står det – og der bor Nattas barn, som er brødrene Søvn og Død.

Heller ikke Odysseen beskriver et reelt eksisterende sted, naturligvis, men sjølve ritualet Odyssevs utfører er realistisk, det var slik de døde blei påkalt, og det uklare og vage ved beskrivelsen av veien til Hades – det er som om de seiler inn i ei evig natt – er på en annen måte klart og tydelig: møtet mellom de døde og de levende skjer i et grenseland, hverken her eller der, på et slags ikke-sted ved eksistensens yttersone.

Men mytenes dødsrikenedstigninger kunne også tilbakeføres til konkrete steder i virkelighetens geografi. Om Orfeus, som i den greske tradisjonen virkelig hadde levd, blei det sagt at han steg ned i dødsriket gjennom ei grotte i det som da het Tainaron, og som nå heter Kapp Matapan og er det sydligste punktet i Fastlands-Hellas. Man kan dra dit og se grotta sjøl i dag hvis man vil. Jeg har gjort det, uten at jeg klarte å forbinde det solglitrende havet og det krystallklare vannet inne i hula, som skimret blågrønt under den vesle båten som tok turistene inn i grotta, med det mørket og den evige natta jeg forbinder med dødsriket.

Det finnes mange slike steder som var forbundet med underjorda, som oftest huler og grotter, noen av dem hvorfra det steg giftige dunster, men særlig fire av dem var sentrale, og det var, foruten Kapp Matapan, Acheron i Thesprotia, Avernus i Campania og Herakleia Pontica på sørkysten av Svartehavet. Dette var virkelige steder, ikke mytologiske, ofte med orakler, og der blei også døde manet fram. Sia det ikke var slik at grottene faktisk åpnet seg mot underjorda, er det ingen grunn til å tro at grekerne trodde dødsrikenedstigningene var fysiske foreteelser: grotta var dødsriket. De døde blei også frammanet i kryptlignende rom, hvor oraklene falt i transe.

Spørsmålet er ikke så mye hvor de døde befant seg, hvor Hades og Tartarus lå, og hvordan de så ut, eller hvordan de døde sjelene kunne